Jonah
Jonah flees rather than preach to Nineveh, is swallowed by a great fish, then watches the city repent. The book exposes a prophet’s anger and God’s compassion for the nations.
Norsk 1930
Jonah 2
1Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk 2og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. 3Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. 4Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. 5Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, 6til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! 7Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. 8De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet. 9Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. 10Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Det Norsk Bibelselskap 1930. Public domain or openly licensed historic text.